Tuesday, September 29, 2009

NDLA – landssamling

NDLA hadde landssamling 21. – 22. september 2009 på Clarion Airport hotel, Bergen.  Jeg holdt et litt amputert foredrag der.  Her er lysarkene fra mitt foredrag.

Connected

Internett, sosial web, informasjon, kommunikasjon, samhandling – selvfølgelige aspekter ved det sosiale liv i det 21. århundre.  Likevel går debatten friskt om vi skal stenge for sosial web i skolen eller ikke. Jeg er tydelig på hva jeg mener.  Jeg mener det sender et helt feil signal til de unge om skolen skal være et sted hvor de læres opp til å bli overvåket og stengt ute, og hvor vi sosialiserer vekk deres sunne kritiske sans til overvåkning, stenging, sensur, kreativitet, etc. I denne debatten kommer det frem hvor sterk kontrollaspektet er i skolen som system, for fokus er på fusk og manglende kontroll.  Andre mer fundamentale verdier viker på fagets alter. Vil vi at skolen skal ha samme politikk som regimer vi ikke liker å sammenligne oss med?  På samme måte som demokrati gjør vondt fordi vi må akseptere ytringer vi ikke liker, gjør åpenhet i skolen vondt fordi det skaper utfordringer for det regimet som hersker i skolen i dag.

Internett, åpenhet, sosial web – høres greit ut, men er forførende, og vanskelig.  Er som en Pandoras eske, hvor prosessen er irreversibel. Jan Omdahl har en tankevekkende kommentar til synlighet på nett, hvor han sier at det som gjør deg søkbar gjør deg sårbar. Det blir ofte sagt at dersom en ikke finner noe på deg når du googles er du “ingen”, og at det er negativt, f.eks i forhold til en jobbsøknad. Nettet er blitt vår tids Hotel California: “You can check out any time you like, but you can never leave.” Det er allestedsnærværende, enten du liker det eller ikke.  Der er treff på deg, enten du aktivt bidrar eller ikke.  Det er så vevd inn i våre liv at vi i liten grad reflekterer over konsekvensene, over vår digitale identitet. 

Skolen burde være et sted hvor det er sterk fokus på dette.  Når datalagringsdirektivet i altfor liten grad problematiseres i norsk offentlig debatt er det fordi vi har tillit til våre myndigheter, fordi vi er autoritetstro, og så vant til kontrollregimer at vi i liten grad stiller spørsmål ved dem, og hva som er potensielle konsekvenser. 

Vi har stor tillit til lærerne, og har en tendens til å tenke at alle samfunnsproblemer kan løses ved å inkorporere det i skolen. Når det gjelder et så viktig emne som digital tilstedeværelse viser vel debatten at skoleverket som system ikke enda er moden for den store utfordringen dette medfører.  Men kan vi overse den, stenge den ute fra skolen? Elevene lever i dette medielandskapet, like it or not. De aller fleste av oss har enda en umoden tilnærming til nettets vidunderlige verden fordi det har gått så fort, og for de såkalte digitalt innfødte.  Vi ser enda ikke rekkevidden av valgene vi foretar, og kanskje enda viktigere: de valgene vi ikke foretar.

All informasjonen som etter hvert ligger på nett blir så overveldenede at “vi ikke ser skogen for bare trær”. Ved å koble likt og ulikt kan man komme til “interessante” konklusjoner. De elevene vi har i dagens skole er morgendagens velgere og beslutningstakere.  Vi er avhengig av at de tar kloke, bevisste, kvalifiserte valg.  For at de skal kunne gjøre det må de ha kunnskaper, holdninger, verdier og ryggmargsreflekser.  Skolen er en viktig del av livet deres i den perioden disse formes og utvikles, derfor er sosial web en viktig del av skolen, på godt og vondt.  Vi må finne måter å håndtere dette i skolen, ikke si at det er utenforverdenens problem. Det er ikke lett.  Vi er i en brytningstid og har enda ikke svarene, derfor blir spørsmålene enda viktigere.

Tuesday, September 22, 2009

Spill i undervisningen

Spill som verktøy i undervisningen begynner å bre om seg.  I USA åpner nå i september en skole som utelukkende vil basere seg på digitale spill i læringsarbeidet. Skolen, Quest to Learn,  ligger i New York og er for elever fra 6 –12 klasse. Som Robert Hughes, president of New Visions for Public Schools sier:

Quest to Learn has re-imagined the traditional school from top to bottom, based on research on how students today learn best and has created a new kind of learning environment that will prepare students for success in college and the 21st century workforce.

Skolen baserer seg blant annet på følgende uttalelse fra EU-parlamentet i februar:

“Video games can stimulate learning of facts and skills such as strategic thinking, creativity, cooperation, and innovative thinking" and may think to use some aspect of this concept for future schools if proven successful.

Filosofien til skolen er å lære elevene 21st century skills, som blant annet gaming literacy.  I følge rektor, Aaron Schwartz,

students will work on "21st Century literacy, which is becoming increasingly key for success in both career and college."

Dersom det er noen som leter etter spill å ta i bruk kan en her finne en liste over 10 gode nettsteder med gratis educational games.

Monday, September 21, 2009

NDLA-samling, Clarion Airport Hotel, Flesland Bergen. 21. – 22. september 2009

Kjell Atle Halvorsen : “Når klassene fylles med pc’er”

Hvilke praksiser må vi utvikle når digitale verktøy inntar klasserommene?

3 modeller for syn på kunnskap og læring (Stein Ludvigsen)

Det tradisjonelle klasserommet – kunnskap er en enhet som overføres fra en person til en annen. Informasjonen som skal bli til kunnskap befinner seg i læreboken eller i lærerens hode og skal videreformidles

Det konstruktivistiske klasserommet: kunnskap er ikke noe som videreformidles, kunnskap konstrueres i hodet til den som skal lære på bakgrunn av nye impuler og det som ligger der fra før.

Klasserommet som arbeidsfellesskap: ikke en som kan, og mange som ikke kan, og paradoksalt nok den som kan som stiller alle spørsmålene.  Den som er lærer kommer i en helt annen posisjon, som medlærende.

Praksis i de fleste norske klasserom blir utført som om kunnskap er noe som kan overføres fra en person til en annen.

Hvilke læremidler trenger vi nå?  Trenger vi læremidler? Digitale læremidler?

Når Halvorsen underviser skjer det stort sett via LMS. Bruker mye blogg. sosiale nettsteder, etc.

Fremdeles noen spør som om vi har noe valg: lærer elevene mer når de bruker digitale læremidler?  Er ikke det som er spørsmålet: men hvordan vi kan bruke digitale læremidler for læring.  Viser til OECD’s prosjekt New Millennium Learners

Hvordan opplever lærerne: Sentrale systemiske faktorer (helhetstenkning, støttekultur, lederforankring, lærerkompetanse)

Viser til undersøkelse i Trøndelag.  (Vår undersøkelse er til politisk behandling i dag).

Hvilket læringssyn ligger til grunn for de ressursene som stilles til rådighet for NDLA?

Lærernes ferdigher: Tekstbehandling: finne og vurdere ressurser på nett- dette er lærerne trygg på, effektiviserer et eksisterende univers.

Opprette og bruke blogg, wiki, etc.  Lage sammensatte tekster.  regneark – her skorter det på lærerkompetansen

Nesten ikke forskjeller mellom skoler, men skille på utdanningsprogram.

Læreropplevelser: mer krevende klasseromsledelse

Elevenes digitale kompetanse er overvurdert i skolesammenheng – slår hull på myten om at lærerne ser på elevene som så digitalt overlegne.

Ivar Frønes: etterhvert som teknologien blir tilgjengelig for alle opptrer de digitale skillene mellom klasserom, avhengig av kunnskaper, ferdigheter og holdninger til lærere, og ikke mellom skoler og kommuner.

Hva bruker elevene?  48,6% av eleven bruker chat til skolearbeidet, 26,4% har brukt spill i undervisningen

Ser vi ansatser til en utvikling der eleven flytter fritidsbruken inn i skolen.  Ikke som det vi definerer som misbruk, men flytter denne fritidsbruken og gjør det til en del av skolearbeidet.  Foregår en stille revolusjon?  Mens vi har en lærestand som forholder seg distansert til dette og dette vet de ikke noe om.  Hvilke konsekvenser får dette for hvilke læringsressurser vi skal ha?

Konklusjoner:

Vi er ikke helt “i mål” -  tegner konturene av en videregående skole hvor det har skjedd store endringer:

30 – 40- 30 skolen:  (30% utnytter potensialet, 40% trekker på skuldrene og sier tja, 30% motstandere/avviser teknologien)

Ny teknologi i tradisjonelle omgivelser.  Lærerstyrt tavleundervisning.  Læring som overføring.

HVA ER DET VI KAN GJØRE DIGITALT – SOM VI IKKE KAN GJØRE ANALOGT?

HVA BØR VI FORTSETTE Å GJØRE ANALOGT?

Mange elever tuller bort mye av tiden:

TRADISJONELL UNDERVISNING + NY TEKNOLOGI = STØY

Hvordan skal vi bruke teknologien?

Gjøre det vi alltid har gjort – litt mer effektivt? JA

Gjøre det vi alltid har gjort – mye mer effektivt? JA

Gjøre det vi ikke kunne gjøre før?  JA

Monday, September 14, 2009

Endringer i medielandskapet

Mange sier at pc’er og digitale medier innføres for raskt i skolen, vi må skaffe oss mer erfaring først, mer forskning, gi lærerne mer opplæring etc.  Vel, vi lever i en tid med raske endringer, hvor evnen til å forholde seg til raske endringer er en kompetanse i seg selv. Denne videoen sier litt om det.

Monday, September 7, 2009

Data er løsningen.

Etter flere kritiske oppslag i pressen til ordningen med elevpc og digitale verktøy i skolen, bla. i BA, BT og Stavanger Aftenblad tar våre politikere til motmæle. Fylkesvaraordfører i Hordaland fylkeskommune, Tom-Christer Nilsen, Høyre, har lørdag 5. september et leserinnlegg i BA som sier noe om hvordan våre politikere ser på saken. Leserinnlegget er gjenngitt på Hordaland fylkeskommunes hjemmeside. Bloggen til Nilsen finner du her, samt et annet innlegg han har hatt om pc'er i skolen her.

Saturday, September 5, 2009

Pedagogiske sinker?? Teknologioptimister?

Hordaland fylkeskommune har to hovedsatsingsområder for de videregående skolene inneværende skoleår.  Det er Digital skole og Vurdering. Dette er på mange måter to sider av samme sak, men skal la det ligge her.  Tilfeldigheter ville at en samling i pedagogisk seksjon med temaet Digital skole skulle falle sammen med en del presseoppslag og fagforeningsutspill mot digitale verktøy i skolen. Kaken ble vel tatt av Lektorlaget når de la ut følgende “gullkorn” på hjemmesiden sin:
image
image
Disse oppslagene førte til en mobilisering fra lærerstanden, som reagerte og følte seg uthengt og offer for kunnskapsløshet.  Det ble flittig kommentert på Twitter og mange har i etterkant blogget.  Av blogginnlegg kan jeg nevne:
Ingunn Kjøl WiigMarita Aksnes, Frøydis Hamre, Guttorm Hveem, Jørn Hoelstad Pettersen, Leif Harboe, Sol Laastad, Frode, Elisabeth Engum,
Listen kunne vært gjort lengre, men jeg stopper der.  Dette vitner om et voldsomt engasjement.
Er så fagforeningen representativ for sine medlemmer eller for lærerstanden? Vi har i regi av den Digitale skole i vår gjennomført en spørreundersøkelse hos samtlige elever og lærere i Vg1 og Vg2, som er de årskullene som på det tidspunktet var omfattet av elevPC ordningen. Totalt har 1563 lærere deltatt i undersøkelsen, og svarprosenten er 58. Der var vi, blant mange ting, interessert i holdningene lærerne hadde til IKT i skolen.  Vi stilte følgenede spørsmål og fikk følgende svar:
Ta stilling til følgende påstander: Bruk av IKT er motiverende for meg.  74% av lærerne er helt eller delvis enig i denne påstanden, 8% svarer Helt uenig.
Ta stilling til følgende påstand: Jeg klarer å utnytte IKT på en god måte i undervisningen: Her er 76% av lærerne helt eller delvis enig i påstanden, mens 5% er helt uenig.
På spørsmålet: Ta stilling til følgende påstand: Digitale medier er en naturlig del av skolehverdagen, sier hele 84% seg helt eller delvis enig, men kun 3% er helt uenig.
Beskriver da presse og fagforening den virkeligheten som som faktisk befinner seg der ute i skolen? Er store deler av lærerkorpset i Hordaland fylkeskommune pedagogiske sinker?

Tuesday, September 1, 2009

Skolen, et digitalt dataparty?

BA har i dag et oppslag på førstesiden om bruk av pc’er i klasserommet under tittelen: “Slik er skolen blitt et digitalt dataparty”. Argumentasjonen i oppslaget er at elevene bruker sosial web i stedet for å følge læringsarbeidet på skolen. Dette er bare ett av mange oppslag i pressen om utfordringene digitale verktøy i klasserommet gir både lærere og elever.

Skolen har gått gjennom mange reformer, og ulike munnhell som: kenguruskolen, det finnes ikke den reform som kan ikke tilpasses min undervisning og BOHICA (bend over, here it comes again) er begreper som er godt kjent for skolefolk. Reformen med pc’er i klasserommet er en endring ingen som jobber i skolen kan overse.

Skolen opererer på et samfunnsmandat, den er offentlig finansiert, alså av fellesskapet og fellesskapet kommer som en konsekvens av dette med en bestilling til skolen om hva de vil skolen skal “levere”. Dette fellesskapet er representert ved våre politikere, som vi nå skal bytte ut. Hvor stor utskiftningen blir er avhengig av hva folk stemmer. Et samstemt Storting og fylkesting har vedtatt digital kompetanse og elevpc’er ut fra en erkjennelse av at samfunnet er blitt gjennomdigitalisert på alle områder, og skolen kan ikke være noe unntak. Digital kompetanse er en basiskompetanse i ALLE fag på linje med lesing, skriving, regning og muntlig aktivitet.

Som en profesjonell yrkesutøver plikter en hver lærer og skoleleder å følge opp denne lovpålagte bestilling og rettighet i sitt arbeid. Lærerne har som en del av sitt årsverk avsatt tid til etter- og videreutdanning, så de har muligheter til å holde seg faglig oppdatert.

Hvordan skal da denne kompetansen oppnås innenfor de rammene vi har i skoleverket? Det er en kjempeutfordring for mange. Jeg har sagt før, og gjentar det gjerne igjen: i et tradisjonelt paradigme med bussmodell i klassen, et reproduktivt kunnskapssyn og formidlingspedagogikk er pc’en et fremmedelement. På samme måte som man måtte endre praksis når man gikk fra muntlig tradisjon i skolen til skriftbasert skole, må en endre praksis i en digital skole. De digitale verktøyene åpner mange muligheter som våre tradisjonelle læremidler ikke ga, og alle de mulighetene som ligger i de tradisjonelle læremidlene kan vi ta med oss videre dersom det er faglig forsvarlig.

Det er her utfordringen med sosial web kommer inn. Mange lærere opplever det problematisk at deres opplevde kontroll i klasserommet forsvinner når elevene kan ha applikasjoner som MSN, Facebook, YouTube, m.m oppe samtidig som de gjør skolearbeid. De ønsker å kunne stenge denne delen av den digitale kompetansen ute fra skolen. Hordaland fylkeskommune ved Opplæringsdirektøren har den holdningen at dette ikke er aktuell politikk. Det er mange grunner til denne stillingstaken:

For det første: digital kompetanse. Det er mange fastetter ved bruk av sosial web, rent praktisk, ulike former for “literacy” knyttet til sosial web og juridiske og etiske sider. Dette er aspekter skolen må ta inn over seg og formidle til elevene som ledd i den utdanningen de skal få når de er elever.

For det andre har det praktiske vansker: hvilke sider skal en stenge for? Der er et utall av nettsteder og en drøss med ulike klienter for å få tilgang til disse nettstedene, ved å stenge begrenser vi manøvreringsmuligheter på nett og oppmunterer til forsøk på å omgå våre stengsler.

Et tredje poeng er indre vs ytre kontroll, et stadig tilbakvendende tema i skole, som har sterkt fokus på ytre kontroll. I dette digitale univers er indre kontroll viktigere enn noen gang. Det er derfor viktig at eleven har gode holdninger og verdier, bevissthet og strategier når de beveger seg på nett. Heller enn å stenge for sosial web bør skolen ta debattene med elevene om konsekvensen ved ulike sider av nettbruk, og i skoletiden. Dette tar tid, kan oppleves forstyrrende for mange lærere, tar tid fra “faglig arbeid”. Da kommer vi inn på problemstillingen: hva skal vi lære elevene, hvilke kompetanser skal de komme ut fra skolen med? På samme måte som at elevene må lære seg å bruke sosial web bør de og lære seg når det ikke egner seg å bruke sosial web.

Et fjerde poeng er at sosial web er ukjent terreng for mange lærere, og det at en har en konto på Facebook betyr ikke at en har “networked literacy”. Kan en være lærer i skolen i dag uten å kjenne dette universet?

Elevpcordningen er nå inne i sitt tredje år. Fremdeles er der mange barnesykdommer. Dette verktøyet har enda ikke funnet sin naturlige plass i skolen. I følge opplæringsdirektøren er pedagogikken i krise fordi vi ikke har etablert gode didaktiske praksiser for å håndtere denne endrete virkeligheten. Kan vi av den grunn la være å innføre elevpcer? Hvordan skal vi hente erfaringer uten å ha praksis? Mange stiller seg spørsmål om digitale verktøy gir mer læring i skolen. Det som er interessant i denne sammenhengen er at det amerikanske utdanningsdepartemenetet har bestil en stor undersøkelse om on-line læring vs tradisjonell ansikt-til ansikt læring som nettopp er blitt offentligjort. Den konkluderer med følgende:

on average, students in online learning conditions performed better than those receiving face-to-face instruction

Students who took all or part of their class online performed better, on average, than those taking the same course through traditional face-to-face instruction.

The effectiveness of online learning approaches appears quite broad across different content and learner types.

Studien tar en rekke forbehold fordi tradisjonell undervisning og on-line læring er ikke to kompatible størrelser, rammene er litt ulike. Men det er jo noe av poenget, bruk av digitale medier i undervisningen er IKKE å sette strøm på gamle undervisningsmetoder. Hadde det kun vært det kunne en stilt spørsmål ved hele legitimiteten og poenget. Meningen er jo å åpne nye dører og muligheter, som disse verktøyene gir.

Pc’er, digitale verktøy, sosial web; alt dette er aspekter som endrer samfunnet vårt, og som en konsekvens skolen. Vi bør absolutt debattere disse problemstillingene, se på utfordringer, muligheter, konsekvenser, etc. Skolen må, som alle andre samfunnsområder, ta inn over seg denne virkeligheten og utvikle strategier for å håndtere det. Heldigvis har vi mange dyktige lærere og skoleldere som gjør nettopp det.

Til slutt, gjennom pressen kan en få inntrykk av lærere som en klagete, sidrumpet gruppe som ikke håndterer den digitale hverdagen. I Hordaland fylkeskommune har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant lærerne som gir et helt annet bilde. De er motiverte for utvikling, læring og digitale verktøy. At det tar litt tid før alle har funnet formen er å vente, utvikling er å gå fra det kjente til det ukjente. Innbærer en del prøving og feiling, men gårsdagens svar er ikke løsningen på morgendagens utfordringer.