Monday, December 7, 2009

Elevenes personvern – hva med det?

Skolen blir i stadig større grad underlagt lover og forskrifter og det er mye fokus på eleven rettigheter, – rett til undervisning, rett til vurdering, rett til læremidler, etc.  Det er og et økende fokus på de foresattes rettigheter og medvirkning i forhold til skolen. Det stilles økende krav til dokumentasjon i skolen. 

Den digitale skole stiller skolen overfor mange utfordringer, da mange lærere føler at digitale verktøy fratar dem opplevd kontroll i klasserommet og læringssituasjonen. Atter andre synes det er spennende og utfordrende med alle de mulighetene som åpner seg, men de er litt usikre på farvannet. Er det forsvarlig å sende elevene ut på nettet uten kontroll?

I dette farvannet synes mange det er godt med de mulighetene for kontroll, innsyn og dokumentasjon det digitale univers gir muligheter for. Det er veldig fristende å ta i bruk mange av de verktøy som tilbys, samtidig som det er fristende å åpne for mange ulike innsyns- og delingsmuligheter. 

Det mange ikke har sterk nok bevissthet om, eller nok kunnskap om er elevenes personvernrettigheter. Mange av de lure, og godt internderte, mulighetene kan komme i konflikt med elevenes personvernrettigheter.  Dette blir i økende grad en problemstilling i Den digitale skolen.

Tommy Tranvik og Dag Wiese Schartum ved Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo kartlegger og beskriver konkrete personvernspørsmål som aktører innen opplæring opplever som problematiske eller utfordrende, og har i den sammenheng opprettet nettstedet Personvernskolen.no .  Målet er at de skal bygge en solid kunnskapsbasis om personvernutfordringer i grunnskole og videregående skole.  Dette kan kanskje bli en kilde til hjelp for lærere, skoleledere, foresatte og elever?

image

Saturday, December 5, 2009

Hovedinntrykk fra Educa.

Da er årets Online Educa over og jeg slår i hjel litt tid på hotellet før avreise til flyplassen. Det har vært tre intense, lange dager med mange inntrykk, impulser, utfordringer og disruptive innslag. I fjor var det jeg i hovedsak satt igjen med Game-based learning.   Det var tema i år og, men ikke like fremtredende. I år er det to-tre hovedområder som har dominert konferansen for meg: personalisation, livslang læring og corporate learning. Disse emnene er forsåvidt som et trehodet troll, for de henger sammen. Verden endrer seg, utdanning endrer seg, komperanse endrer seg.  En av foredragsholderne trakk paralleller til evolusjonen og Darwinismen i sin beskrivelse av utdanning.   Det var som et tre med felles rot og grunnstamme, men så utvikler det seg ulike grener på kunnskapens/utdanningen tre.  Den nyeste, og kanskje mest levedyktige grenen er personalisation.  Som i evolusjonen ellers er det dem som er mest tilpassingsdyktige som overlever og utvikler seg.  Så og innen utdanning.  Noen greiner vil visne hen og dø.  De som har størst utfordring er de som har lengst fartstid og “baggasje”.  Disse har for mye å leve opp til av tradisjoner, og derfor er de lite tilpassningsdyktige.

Det ble og sagt at endring i hovedsak kommer fra marginale miljøer, ikke innefra tunge miljøer.  Minner litt om the red monkey foredraget jeg var på i fjor.

En slik utfordring kommer fra næringslivet.  Der er det stort fokus på læring og hva som virker.  De foredragene jeg var på der var spennende, og jeg kommer tilbake til dem.  Jeg var og på en unconference om corporate learning med Jay Cross, og det var en spennende seanse.  Spørsmålet var: hva skal til for at det skal skje en endring.  Alle i gruppen mente at for å få endring måtte det gjøre vondt.  Det må innføres et smertestikk i organisasjonen for at endring skal finne sted.  Det kom ulike eksempler fra de ulike aktørenes hverdag.  Hva er så vårt smertestikk?  Sett ut fra den debatten som har vært hjemme mens vi har vært her, kan det se ut som NDLA har den funksjonen.  NDLA gjør tydeligvis vondt, for forlagsbransjen, for lærerorganisasjoner og for enkelte lærere.  Kirsti i Buskerud hadde et godt innlegg etter en konferanse om emnet i Oslo på mandag.  Jeg var ikke tilstede der, da jeg reiste til Berlin tirsdagen. Men jeg har lest en del av innleggene som ble holdt, samt sett noe av debatten i etterkant, og sett fra Berlin og det universet her, blir det hele veldig spesielt.

Det første jeg reagerer på er saklighetsnivået til enkelte av debattantene.  Det er en ærlig sak å ikke synes at NDLA er en god ide, men der tas i bruk ord og retoriske grep som jeg synes ikke hører hjemme i det offentlige rom eller i en saklig debatt, av aktører som faktisk skal være forbilder for den oppvoksende slekt.

Det andre er fokuset på bevaring av det bestående.  Verden endrer seg, like it or not.  Vi må se muligheter, og deretter vurdere hva vi vil bevare og hva vi vil forkaste.  Denne utviklingen går så fort, det er en utfordring å prøve å henge med.   De unge lever i en annen verden enn den skolen representerer.  De lever i en medierik hverdag, skolen, pc’er til tross, er et mediefattig miljø.  Hvordan lære digital literacy i et mediefattig miljø? 

Jeg sier ikke at NDLA er svaret på det, og dette er ikke et innlegg for eller mot NDLA.  På samme måte som det blir feil å bare basere undervisningen i et fag bare på en bok, blir det feil å basere undervisningen bare på en kilde. Men at prosjektet NDLA genererer aktivitet er helt tydelig, og debatt og bevissthet er bra. Konservering er det ikke. Holdningen til NDLA er og en annen utenfor våre grenser enn innenfor. Prosjektet får blant annet positiv omtale av OECD. Verden er i endring, læring er i endring, hva som er våre læremidler er i endring. Det eneste som er helt sikker er at verden blir aldri hva den engang var, og det ønsker vi vel strengt tatt ikke, eller? Evolusjonens tre vokser stadig.

Thursday, December 3, 2009

Noen tanker fra Berlin.

Da årets konferanse i Berlin godt i gang.  I går var det to runder med pre-konferanse, i dag har det vært tre åpningsforedrag og ett parallellforedrag.

Det som slår meg når jeg er her, er en følelse av å leve i parallelle univers.  Spesielt var den følelsen sterk i går, for da var sesjonene sterkt preget av næringslivets tilnærming til livslang læring.  Det var en konstruktiv, nytenkende og pragmatisk tilnærming til de muligheter og urfordringer knyttet til læring i alle aldersgrupper.   Det var veldig forfriskende å høre disse disruptive tankene, for ofte føler jeg hjemme at vi parallellforskyver den analoge skolen inn i det digitale univers. Vi reproduserer et system med store utfordringer inn i den digitale verden.  Vi stter strøm på gamle metoder, tankesett og roller. Dersom ikke det digitale univers representerer noe kvalitativt nytt, vil det ha begrenset verdi.   Det ble sagt at vi blant annet legger altfor stor vekt på evaluering (assesment).  Det er jeg enig i. Det stenger for mye av den kreativiteten som ellers hadde kunnet befinne seg i systemet.

Noe som har endret seg siden i fjor, er at under fjorårets konferanse tok jeg mange notater, som ble til fyldige blogginnlegg.  Slike notater har det blitt lite av i år.  Som på de siste konferansene jeg har vært på har det blitt twittret i stedet for. Det gir en større grad av interaktivitet og umiddelbarhet, som ikke blogging gir. Jeg har kontakt med andre deltakere og ikke-deltakere under konferansen.  Jeg kan se hva andre twittrer, og formidle mine egen kommentarer.  Blir litt som å snakke med sidemannen, men jeg har en drøss av dem. Viser hvordan dette universet endrer seg med raske skritt.  Ikke like sikkert at Twitter er kanalen neste år.

Konferansen her er stor og spennende.  Med 2000 deltakere, hvorav den norske delegasjonen er den 3 største (etter Nederland og England) er det en del kjente her. Det er bra, for det kommer mye spennende tanker og ideer fra denne konferansen. Litt spennende var det å snakke med representanter fra Ministry of education of Oman, som har en stor delegasjon her. Et land med et annet byråkrati og en annen tilnærming til prosesser, men som er veldig opptatt av de mulighetene IKT i skolen gir.

Jeg har tatt en del notater og det blir gjerne til noen blogginnlegg, litt senere.  Nå skal jeg på et fordrag om web 3.0 environment to Build Communities of Intenet Accessible Laboratories.  Håper det blir nyttig.

Tuesday, December 1, 2009

Online Educa 2009, Berlin

Da er jeg på plass i Berlin, klar for Online Educa.  Konferansen titulerer seg The Largest Global E-Learning Conference for the Corporate, Education and Public Services Sectors.  Når jeg nå sitter og blar i Book of Abstracst fra konferansen, ser jeg at det hvertfall er en innholdsrik og spennende konferanse.  Helst skulle jeg hatt en tidsvender, slik som Hermine, for det er mange foredrag jeg vil ha med meg.  Kunsten er å velge ut “de riktige” i en så innholdsrik meny. 

Tidligere har jeg blogget mye fra konferanser, men i den siste tiden har det blitt mindre blogging  og mer Twittring.  Får se hva det blir til denne gangen. Jeg kommer hvertfall til å dele mine inntrykk herfra, om ikke jeg blir sviktet av teknologien (les: nett og strøm).