Det heter seg at en ikke ser elefanten i rommet, på fagspråket kalles dette "Attention blindness". Det betyr på godt norsk at når en konsentrerer seg sterk om en oppgave har en tendens til å overse alt annet. Dette er et trekk ved vår hjerne, og en helt nødvendig strategi for å overleve, fungere og mestre i en verden med mange inntrykk. Vi må sile. Noen av oss er dyktigere til dette enn andre. Men for et normaltfungerende menneske er attention blindness det fundamentale strukturelle prinsipp i hjernen. Vår persepsjon av verden er selektiv, selvom vi tror vi ser alt, gjør vi det ikke. Vi har blindsoner. Dette tar Cathy N. Davidson opp i boken Now You See It. How the Brain Science of Attention Will Transform the Way we Live, Work, and Learn.
Et kjent eksperiment er den såkalte gorillaen på basketbanen eller selective attention test. Seerne blir bedt om å følge de hvite t-skjortene og dermed overser de gorillaen på banen.
Fra vi er små lærer vi oppmerksomhet. Læring er en konstant omveltning av gamle mønstre, et gjennombrudd som erstatter noe eksisterende med noe nytt. Denne prosessen gjentas og gjentas. Dette gjør at vi læres opp til å se noen ting, og blir blind for andre ting.
En av disse blindsonene heter utdanning. På grunn av denne blindsonen er den rådende praksis innen utdanning og arbeidsliv, med dertilhørende spenninger rundt barn i den digitale tidsalder og vår oppmerksomhet på arbeidsplassen, en mismatch mellom den tid vi lever i og de institusjoner vi har bygget de siste 100 år.
Vi er lært opp til monotasking, veien til suksess er å fullføre en oppgave før vi begynner på en ny. Å sette klare mål var nøkkelen. Men ved å sette disse målene overser vi elefantene eller gorillaene. Multitasking er i følge hjerneforsker Cathy N. Davidson det ideelle i det 21 århundre, ikke på grunn av information overload, men fordi vår digitale alder ikke er strukturert rundt en sentral node. På webben er alt forbundet med alt.
Ofte ser en ikke skogen for bare trær. Vi lever i en tid med store endringer, og mange av oss er ikke bevisst hvor fundamentalt strukturelt våre liv har endret seg på grunn av Internet.
Robert Darton sier at det kun har vært fire ganger i mennesklig kommunikasjon og interaksjon at skiftet har vært så fundamentalt at det ikke er mulig å gå tilbake. Han sier videre at vår digitale omveltning er den største. I følge Danton er den første i Mesopotamia, rundt 4000 B.C. når skrivekunsten ble oppfunnet, den neste var boktrykkerkunsten, først i Kina, 500 år senere i Europa. Den tredje var massetrykking og maskinprodusert papir, når bøker, aviser, m.m. nådde ut til massene i det 18 århundre, i Opplysningstiden. Og nå informasjonalderen, den raskeste og mest globale av alle epoker i mennesklig kommunikasjon.
Til tross for dette har skolene endret seg lite. Clay Shirky sier at "institusjoner vil prøve å bevare de problemer til hvis de er løsningen". Da kan vi se på majoriteten av skolene våre er at de har endret seg lite i grunnstrukturen. Clayton Christensen sier at den måten vi har innført IKT i skolen har vært fullstendig forutsigbar, fullstendig logisk, - og fullstendig feil. I praksis har vi bare satt strøm på eksisterende undervisningsmetoder og kunnskapssyn, og forventer at disse nye helstekreftene skal gi økt effektivitet i læringen. Når så denne effektiviteten uteblir gir vi utstyret skylden, ser ikke på egen praksis. Har vi en praksis som utnytter den merverdien disse kraftige verktøyene gir oss. I følge Cathy N. Davidson gir vi våre barn i en tid med massive endringer tester og lekseplaner som er designet for deres tipoldeforeldre. I følge henne har hele samfunnet attention blindness. Vi ser ikke elefanten/gorillaen i rommet. Vi ser ikke betydningen av informasjonsalderen, og at vi står midt i den. Det er ikke at vi ikke har observert endringen. Vi er besatt med den, men vi har ikke retenkt hvordan vi organiserer våre institusjoner, våre skoler, våre arbeidsplasser, for å maksimere mulighetene i vår digitale tidsalder. Vi er så opptatt med å bekymre oss for multitasking, information overload, privacy, våre barns sikkerhet på nett, eller kun lære nye programmer, eller finne ut om vi kan leve uten Twitter eller Facebook, at vi ikke har redefinert de institusjonene som skal forberede oss for utfordringene der fremme.
Futurist Alvin Toffler sier at fordi change/endring er vår generasjons buzzord trenger vi å tilføre nye ferdigheter til de tre "gamle": lese, skrive, regne. Han er tydelig på at nøkkelferdighetene i det 21 århundre er evnen til å lære, avlære og relære.
Avlæring er viktig når verden eller dine omstendigheter i verden har endret seg så mye at dine gamle vaner nå holder deg tilbake. Du kan ikke bare endre. Du trenger å bryte et mønster, frigjøre deg fra de gamle måtene før du kan tilegne deg en ny. Det betyr å anerkjenne elefanten i rommet, selvom du er den eneste som ser den.
Dette er ikke lett for mange voksne. Det er et kjent fenomen at det tar 10 000 timer å bli god i nesten hva som helst, enten det er språk, sykling, golf eller digital kompetanse. Når våre barn tilbringer timevis på nett sier det seg selv at de tilegner seg ferdigheter mange voksne, som ikke har denne tidsbruken bak seg, ikke har. Det å skulle tilpasse seg, utvikle og lede noe en har begrenset erfaring med, er selvsagt ikke lett. Men den digitale tidsalder er her. Vi trenger å avlære og relære for det 21. århundre. Vi er 12 år inne i det alt. Over 10%.
No comments:
Post a Comment