Sunday, November 18, 2012

Overser vi de sorte svanene? Hva skal en lære i skolen?


Hva er nyttig og relevant kunnskap og kompetanse? Hva er kunnskap og kompetanse? Hvem er i posisjon til å definere det? Næringslivet? Politikere? Lærere? Nyttig- for hvem? Det klages over en realfagskrise i hele den vestlige verden - barn og unge velger vekk matematikk spesielt og realfag generelt. Dette bekymrer fordi en ser på matematikkferdigheter som grunnleggende for vår vekst og velstand. På konferansen Disruptive Education 2012 hevdet professor Nils Christie at betydningen av matematikk i skolen var overdrevet. Professor Clayton Christensen var bekymret for at så mye av den nyskapning som finner sted i den vestlige verden er såkalte sustaining innovasjoner, som er effektiviseringer av eksisterende modeller, og ikke disruptive innovasjoner, som er nytenkende og verdiskapende. 

Kanskje er det en sammenheng her. Innovasjon og kreativitet oppstår i møtet mellom to uavhengige tanker og idéer og det skapes noe nytt av det.  Det betyr at det er vanskelig å se hvor denne arenaen er. Det beste eksempelet er vel en av vår tids mest innovative personer, Steve Jobs. Lynende skarp var Steve Jobs ikke noen mønsterelev. På grunn av ulike faktorer fikk Steve Jobs utvikle sin kreativitet og ble ikke presset inn i et skolesystems standardmodeller. Dette gjorde at Steve Jobs etter kort tids studier droppet ut av det "normale" løpet.  På grunn av liberale holdninger ved universitetet fikk han imidlertid bli værende og studerte noe han hadde lyst til, noe så "lite nyttig" som kalligrafi. Denne "unyttige" kunnskapen ga Jobs senere inspirasjonen til fonter i Apples programvare, noe vi tar som en selvfølge i dag. Hadde Jobs kommet på denne idéen uten sin unyttige kunnskap? Videre reiste Jobs i India og ble opptatt av buddhisme og meditasjon. Dette fokuset på zen, renhet og fokus hadde stor betydning for Apples designfilosofi, og som er noe av grunnen til Apples suksess. 

Nå er ikke alle som Steve Jobs kan du si. Nei, det sørger vi jo effektiv for når vi skal strømlinjeforme.  Ingen kunne forutse Jobs og Apples suksess, og hvor mange Stever tar vi motet fra underveis i utdanningsløpet? Når vi begrenser hvilke erfaringer og kunnskaper barn og unge lærer seg ved å fokusere på et begrenset antall basisfag hva gjør vi da med kreativitet, nysgjerrighet, horisont, visjoner. Jobs snakket i sin berømte Stanford-tale om "connecting the dots". Hvilke dots har våre barn og unge å "connecte"?

Mange av de store innovatører og entreprenører har det til felles at de ikke er skolevinnere, eller at de er drop-outs. I denne artikkelen som heter "Want to succeed in STEM? Listen to experts!" får utdanningssystemet gjennomgå.  Både Einstein, Edison og Feyman hadde ublide møter med det formelle utdanningssystemet. Michio Kaku hevder at vi knuser nysgjerrigheten til den neste generasjon gjennom memorering av fakta.  Conrad Wolfram hevder at vi gjør våre barn og unge til tredjerangs datamaskiner ved vårt fokus på calculus, noe som er fullstendig bortkastet tid og energi. 

Vi gjør noe med våre barn og unge.  Det viktigste for et menneskes vekst og utvikling er mestring, det å oppleve å lykkes. Vi søker alle situasjoner hvor vi opplever mestring og unngår situasjoner hvor vi ikke mestrer. I skolen blir barn og unge låst inne i et system som kontinuerlig gir noen tilbakemelding om at de ikke mestrer, og andre blir belønnet for konformitet. Dersom en gjennomfører en undersøkelse blant dagens lærerstand vil jeg ikke bli overrasket om det er mange der som i sin tid var skolevinnere, som opplevde mestring på skolen. Og vi (jeg får ta meg selv med) reproduserer et system vi selv behersket og var vinnere i.  Men de færreste elevene er lik oss, derfor faller mange av dem ut av utdanningssystemet, til stor belastning både for dem selv og vårt fellesskap. I stedet for å se på systemet legger vi da skylden på alle andre: ungene, foreldrene, lærerne. Vi tar ikke inn over oss at vi har en systemfeil. 

Vi tar i alt for liten grad inn over oss den nye kunnskapen vi har om læring.  John Medina viser i sin bok Brain Rules til 100 år gammel og nyere forskning som viser at vi glemmer 90% av det vi har lært innen ganske kort tid. Dette vet enhver lærer som underviser matematikk at det elevene kunne før sommerferien er glemt når høsten kommer. Det bør være tankevekkende for utdanningssystemet vårt at en gutt som har gått to år på nomadeskole i Etiopia kan etter ett og et halvt år på norsk skole gå ut med 5,2 i snitt. Det bør også være tankevekkende at en femåring kan løse alle oppgavene i mattespillet Dragonbox mens en 15-åring som har dette som fag på skolen ikke klarer å løse oppgavene. Når vi snakker om tidlig innsats og tigerforeldre, kanskje bør vi se etter andre ting?

Jeg har nevnt mestring som viktig for læring og utvikling. Mange er opptatt av spill sitt potensiale for læring. Det som gjør spill til en suksess er mestring. Gode spill er bygget opp slik at den som spiller har både korte og lange mål. Den spillende får oppgaver som er akkurat passe utfordrende avhengig av nivå, og kommer videre gjennom prøving og feiling. Det lange målet er der fremme, det ligger høyt og får den lærende til å fortsette å spille, fordi de små mestringsopplevelser underveis gir håp om å nå målet langt borte. Oppgavene er meningsfylte, det er ikke bare drill for drillens skyld, men deloppgaver i en større helhet. For å løse oppgavene i en del av de virkelig gode onlinespillene trengs det en rekke kunnskaper. 

Sånn er det i den virkelige verden også. Verden er full av sorte svaner. Teorien om sorte svaner er at i den vestlige verden var alle svaner hvite, så all vitenskapelig, evidensbasert forskning viste at alle svaner var hvite. Det var ikke før en kom til Australia og så sorte svaner at den teorien måtte forkastes. Finanskrisen anses å være en slik sort svane, og historien er full av dem. Når barn på steppene i Etiopia eller i landsbyene i India lærer seg å lese og skrive og annen kunnskap kun gjennom tilgang til internett, uten hjelp og veiledning av en lærer, er dette da en sort svane?   Tør vi overse de sorte svanene?  Har vi råd til å overse de sorte svanene?

Så for å avslutte: i stedet for å strømlinjeforme vårt utdanningssystem, ha tidlig fokus på basisfag, bør vi ikke heller utsette våre barn og unge for så mange tanker, idéer og inntrykk som mulig i tidlig alder, slik at de når de blir eldre har et rikt grunnlag til å være innovative, kreative, skapende og produktive på? La dem møte et mylder av fag og inntrykk, og så når de har lært å bli glad i kunnskap, har fått barnets uro ut av kroppen, la dem da spesialisere seg innen ulike fagområder. Slik at de kan matematikk, men også ser innovative muligheter innen teknologi for eldreomsorg, slik at de kan kombinere fildeling og streaming med musikkavspilling og kjøp av musikk på nett, slik iPod og iTunes ble til. 

Clayton Christensen snakket i sitt foredrag om at vi ikke måtte fokusere på kunden, men på hvilken jobb som skulle gjøres.  For den lærende/eleven/studenten er jobben å lykkes, å vise mestring overfor seg selv og andre.  For politikere og næringsliv er bestillingen til skolen en annen: produsere kvalifisert arbeidskraft. Det er helt nødvendig at vi tar tak i dette misforholdet. Disruptive innovasjoner vil komme og utfordre på dette.  Spill er en mulighet, at skolesystemet blir irrelevant er en annen, nye utdanningsformer er en tredje. Imens går barn og unge fra utdanning til trygd, næringslivet fortviler fordi de ikke får den kompetansen de etterspør. På tide å se noen av de sorte svanene? 

11 comments:

Anonymous said...

Gode tanker!

Jeg vil tillegge: i dag har vi en skole som gjør at en førsteklassing som allerede har lært seg å lese, eller som elsker tall så mye at han pusler med multiplikasjon før han begynner på skolen møtes med "vent på de andre".

Evnerike barns læringshunger møtes med skjenn for å ha regnet for langt i boka, eller krav om å legge igjen bøkene på skolen fordi skolen ikke aksepterer at barnet ble så ivrig at han jobbet for langt. - Foreldre som forsiktig ymter frempå om større utfordringer får beskjed om "han er ikke så smart som han tror", og utredninger fra psykologspesialist som viser at barnet ikke har en diagnose, men "bare" har sterke evner legges i en skuff, fordi skolen "ikke tror på IQ-tester"

Dette er grelle, men reelle eksempler fra norsk skole anno 2012.

Vi trenger kunnskap om evnerike elever, men forskningsfeltet er så og si ikke-eksisterende i Norge. Kun et fåtall av kommende lærerstudenter blir gjort oppmerksomme på at en førsteklassing som ligger på gulvet og spreller kan gjøre det pga manglende faglige utfordringer. - Hvis vi ønsker å fremelske de sorte svaner må vi legge bort forestillingen om at alle barn er like, og behandle alle som de har fortjent. Alle barn er verdifulle enten de har realfagstalent, eller et fotballtalent. I dag har vi en forestilling om at alle skal ha samme "skostørrelse" i klasserommet. Dette taper bl.a. den evnerike eleven stort på. Jeg tror dette også er et perspektiv vi må ta inn over oss.

Unknown said...

"Dette vet enhver lærer som underviser matematikk at det elevene kunne før sommerferien er glemt når høsten kommer."

Hallo?! Dette skyldes at lærestoffet er dårlig (teoretisk grunt og med bare matematikk_øvelser_, ingen matematikk_problemer_).

Kjell Arild Welde said...

Jeg likte virkelig denne setningen: "I skolen blir barn og unge låst inne i et system som kontinuerlig gir noen tilbakemelding om at de ikke mestrer, og andre blir belønnet for konformitet."

Kjell Arild Welde said...

Nå har jeg lest hele innlegget.

Nei, vi ser ikke etter de sorte svanene nei. Jeg har aldri sett en. De jeg har sett har alltid vært hvite.

Men utenfor virkeligheten, i film og musikk, der …

Nå tar jeg en Sibeliuspause

June said...

Takker for kommentarer. Tenkte jeg kunne dele denne betrakninger fra våre naboer på andre siden av Nordsjøen, som jeg fant i dag på BBC:

CBI complains of 'exam factory' schools

Business leaders say some UK schools have become "exam factories" and are calling for children to be given a broader education.

The CBI is calling for radical changes to schools.

It says there is too much focus on exams at 16 and that should be switched to 18, with more emphasis on skills people need for life and work


lenke:
http://www.bbc.co.uk/news/education-20355664

Kjell Arild Welde said...

En kan lese seg blå og ønske noe annet, men det blir som det er. Du var inne på det. Skolen er "besatt" av folk som mestrer systemet og som derved ikke kan annet enn å opprettholde det.

Den som leter, finner nok et par setninger om kreativitet i læreplanverket, men det er vel mer tenkt som krydder og krone på den gode besvarelsen.

Revolusjonerende nyskaping er farlig for et hvert system.

Er det noen som tror på forandring av skoleverket de neste årene? Ja, bortsett fra det vanlige: innsparing, nedlegging av skoler og studietilbud.

Anonymous said...

Interessante tanker. Selv angrer jeg på at jeg ikke brukte mer tid på matte mens jeg gikk på skolen. Men jeg er ufattelig takknemlig for at jeg gikk siste år på Forsøksgym (mens det fremdeles eksisterte) - og leste bredt utover pensum hele skolegangen min. Å lære seg å pugge, eller å pugge mest mulig utenat, som altfor mye av grunnskole og universitet var innrettet mot, har liten verdi i seg selv - og er et dårlig grunnlag for livet generelt. Jeg har trukket mye mer veksler på at jeg tidlig lærte å tenke selv og vurdere ting kritisk (flinke lærere og personlig disposisjon) enn at jeg på et stadie kunne alle verdens hovedsteder på fingerspissene. Et annet spm er er hvordan kunnskap har endret seg med internett og hvordan det bør påvirke utdannelsen (fra bøker til søkemotorer, fra å pugge mest mulig utenat til å bli best mulig til å finne og vurdere/ verifisere informasjon).

Unknown said...

Jeg vil bare dele en betraktning, i kraft av å være lærer, til og med i matematikk, på videregående.

Jeg, og flere av mine kolleger, lar oss frustrere over elevenes hang til å søke seg til det kjente. I denne sammenheng: Kun oppgaveløsning, gjerne enkle oppgaver som likner på eksemplene i boka. Enkelte elever protesterer heftig når vi fra tid til annen har prøver, og det dukker opp oppgaver elevene ikke har sett før. Skandale, roper elevene.

Vi forsøker etter beste evne å gi elevene muligheten til å utvikle strategier; gjøre dem i stand til å utforske problemstillinger og teorier framfor å be dem pugge prosedyrer. Nesten samtlige griper til prosedyrepugginga. De som ikke gjør det, er de som har det utforskende tankesettet på plass allerede.

Felles for de aller fleste elevene er likevel at de mangler det grunnleggende. Det er kanskje drepende kjedelig å slite for å lære seg brøkregning og algebra, men det er faktisk nødvendig for å kunne utforske matematikken seinere. Problemet i skoleverket, slik jeg ser det, er ikke at det er for mye fokus på pugg, men at den pugginga som skjer ikke leder noe sted.

Jeg har nok av erfaringer med elever som stanger i sine egne begrensninger i matematikken, til sin egen enorme frustrasjon. Gjerne de som holder følge med lærestoffet på videregående, men som aldri får gode karakterer fordi de mangler grunnleggende ferdigheter fra tidligere. Det er frustrerende for meg å oppleve at potensielle talenter velger seg bort fra en realfagskarriere de egentlig kunne tenke seg, fordi veien videre krever at de trår over noen hindre de burde ha forsert på mellomtrinnet. Jeg tror ikke det føles spesielt strømlinjeforma for de aktuelle elevene selv heller.

Det er ikke at vi ikke forsøker å ta vare på de som tenker annerledes. Problemet er at de vanligvis ikke har solide nok kunnskaper til å få resultater fra å tenke slik de gjør.

June said...

@Magne D. Antonsen. Takk for anbefaling på Lesernes VG.

@Kristine: takk for betraktninger om verdien av forsøksgymnaset. Enig med deg om utfordringene internet gir.

@Torgeir Nortug Risberg: takk for kommentar. Håper du ikke leser innlegget mitt som et angrep på matematikkundervisning, for slik er det ikke ment. Du skriver at du underviser matematikk i videregående skole og sliter med holdningene til elevene. Dette er holdninger de kommer til vgs med etter 12 år i grunnskole. Til tross for fokus på basisfag og diverse prøver er virkeligheten slik du beskriver, det burde ringe noen varsellamper. Det er det ene, det andre er at jeg etterlyser en større bredde og variasjon lengre nede i skoleverket. Slik at du når du får dem i videregående har elever med større nysgjerrighet og mer lærelyst enn det du beskriver. Da ikke kun med fokus på matematikk, men mange ulike fag. Vi har en skole som er for opptatt av det kjente, slik du beskriver.

June said...

Dersom noen ønsker å se samtalen med Nils Christie, eller annet fra konferansen Disruptive Education 2012 kan dere gå inn her http://disruptiveeducation.drupalgardens.com/

-_-_-_-_-_- said...

Kanskje denne er relevant:
http://www.honestthinking.org/no/pub09/Maseide.Skjervheimseminar.2008.09.14.Kunnskapskrisa_i_skolen.htm