Årgang: ubrukelig

Jeg leser i dag at DNB skal si opp 1500 ansatte og gir seniorer tre årslønner for å slutte. Nå er det selvsagt bedre at folk slutter frivillig enn at de sies opp, og når folk har kort tid igjen til pensjonsalder er det kanskje greit, sånn sett fra den enkelte, å gå av litt før. Når det er sagt, innehar de som det ligger an til forlater banken meget høy kompetanse. Dette er mennesker som har lang livs- og yrkeserfaring, og når en snakker om at humankapitalen er vår viktigste kapital, som langt overstiger oljeformuen, er dette et stort kapitaltap for DNB.

Det heter seg at i tider med langsomme endringer går en til de eldre for visdom, men i tider med rask endring går en til de unge.

Etter å ha jobbet med endrings- og utviklingsprosesser i mange år vet jeg ikke om jeg umiddelbart deler den tankegangen. Min erfaring er at i mange tilfeller er det stikk motsatt.  Mange unge er rigide og konservative, og veldig opptatt av det bestående.  Denne pamfletten fra leder av Unge Høyre i Bærum bekrefter det. Hennes løsning på lite læringstrykk i den norske skole er å kritisere elevene, hive ut mobiltelefoner, låse døren til klasserommet og la læreren fortsette med sin tavleundervisning. Hun har overhodet ikke tatt inn over seg at den verden som venter utenfor skolen er i endring og forventer noe annet enn det 50-tallsskolen ga. Ikke mye innovasjon og nytenkning der i gården.

Vi snakker om at alt skal bli så mye bedre i skolen bare vi får inn unge folk med ny kunnskap, men dersom kunnskapen de får i skolen (og lærerutdanningen) er den samme som har vært hele tiden, og de mangler alternativ erfaring, hvor skal innovasjonen da komme fra?

Min erfaring, fra barneskole, ungdomsskole, kombinert barne- og ungdomsskole, videregående opplæring og nå universitets- og høyskolesystemet, er at mange av de mest kreative og nytenkende personene er godt voksne mennesker.  Det er folk som har levd i noen år, som har vært yrkesaktiv noen år, som har skaffet seg erfaringer og trygghet som gir dem mot og forutsetninger for å sette praksis inn i kontekst, og se nye løsninger.  Dette blir da også støttet i denne artikkelen fra The New York Times: Why Innovators Get Better With Age:

There is a surprising downside, however, to encouraging older workers to leave or, at some companies, pushing them out: Less gray hair sharply reduces an organization’s innovation potential, which over the long term can greatly outweigh short-term gains.

I følge forskning har 55 og 65- åringer mye mer innovativt potensiale enn en 25-åring.

Dette er intet forsvar for seniorer eller mot unge. Jeg tenker at generaliseringer er feil, enten de går den ene eller den andre veien.  Dette viser at innovasjon, kreativitet, endring er delvis "a state of mind", og delvis en miljøfaktor. Noen miljøer fremme kreativitet og innovasjon, noen hemmer det.  Når det varsles en eldrebølge som vil knekke ryggen på velferdsstaten, en varslet mangel på arbeidskraft, er det da riktig bruk av ressurser å sile høykompetent arbeidskraft ut av "produksjon" bare på grunn av årgangsstempel?  Dessuten: har bedrifter rett til å flytte sine kostnader over på fellesskapet bare for å redde sin egen bunnlinje, til å tenke "tradisjonelt" i stedet for selv å være kreative og innovative? Jeg lurer. Er en sliten og/eller syk og ikke klarer jobbe, skal en slippe, uansett alder?  Er en sprek og oppegående skal en få lov til å stå i arbeid og bidra til fellesskapet, uansett alder? Det er ikke alderen som avgjør hvor produktiv du er.

http://www.aftenposten.no/kronikker/Utrolig-lite-laringsutbytte-i-norsk-skole-7160174.html

http://e24.no/naeringsliv/dnb-gir-tre-aarsloenner-i-sluttpakke/20352833

http://www.nytimes.com/2013/03/31/jobs/why-innovators-get-better-with-age.html

http://www.kellogg.northwestern.edu/faculty/jones-ben/htm/AgeAndGreatInvention.pdf