Thursday, August 29, 2013

MOOC på norsk - tilbakemeldinger ønskes.

Regjeringen oppnevte i juni et utvalg som skal se på høyere utdanning levert over internett. I august ble det nedsatt et utvalg som skal se på finansiering av høyere utdanning.

Disse to utvalgenes arbeid henger sammen. Internasjonalt, og spesielt i USA, er det i ferd med å skje en revolusjon innen høyere utdanning.  En revolusjon vi bare kan ane konsekvensen av. Det monopolet brick-and-mortar universitetene har hatt på utdanning er brutt ved at det som før var eksklusiv tilgang nå er tilgjengelig for hvem som helst via internett. Du må ikke lengre betale dyre skolepenger og gå gjennom tunge kvalifiseringsprosesser for å få tilgang til verdens beste forelesere og all informasjonen som tidligere var låst inne i universitetsbibliotekene.

Coursera, som åpnet i april i fjor, går i skrivende stund mot 4,6 millioner studenter.
I USA hvor høyere utdanning er dyrt og hvor det er dårlige studiefinansieringsordninger er disse tilbudene på internett kjærkomment for studentene og en virkelig utfordring for institusjonene. I land med dårlig utbygde tilbud av høyere utdanning er kanskje disse internettstudiene eneste muligheten for å få tilgang til høyere utdanning. For disse er det klart at moocs og lignende tilbud vil gjøre en forskjell.

Hva med norske studenter og norske forhold?

Det er to ting som slår meg.

Det ene er at disse massive åpne online studier legger opp til en "normal" studiehverdag og progresjon.  MOOCene har et omfang, arbeidsbyrde og struktur som gjør at de skal tilsvare et vanlig campusbasert studie. Det gjør at å følge en mooc ikke er å betrakte som et deltidsstudie, no en gjør på si.  En må være dedikert og sette av tid. Dette tror jeg er mye av grunnen til det store frafallet disse tilbudene opplever - folk undervurderer hvor krevende dette studiet faktisk er.

Norsk ungdom er i en annen situasjon enn amerikansk, indisk eller afrikansk ungdom ved at vi har gratis tilgang til mange og gode universiteter og høyskoler, med relativt gode studiefinansieringsordninger. Dette gjør at behovet og motivasjonen for gratis tilbud levert over internett ikke er like påtrengende. Norske studenter vil ikke strømme over til disse tilbudene i samme grad som studenter i andre land. Motivasjonen til våre studenter for å ta en mooc vil være at kvaliteten på det som tilbys over moocs er bedre eller mer fleksibelt enn det som tilbys ved de campusbaserte tilbudene eller at moocsene tilbyr fag og studier som ikke norske universiteter og høyskoler tilbyr.

Men det andre som slår meg er at selv om norske studenter velger norske tilbud skjer det en internasjonalisering av utdanning. Gradsystemer og fag tilpasses slik at studier tatt i utlandet passer til norske forhold og gradssystemer - og omvendt. Samtidig er vår ungdom i stadig økende grad del av et internasjonalt arbeidsmarked, hvor kompetansen og kvalifikasjoner vurderes i relasjon til internasjonale forhold.   Hva om det skjer en utvikling internasjonalt hvor det som tilbys over moocs blir en "standard", slik at i stedet for at vi beholder mange nasjonale utdanninger får en internasjonal "norm" som arbeidsgivere forholder seg til, fordi de vet hva dette tilbudet innebærer. Fordi det  omfatter mange studenter, og fordi dette blir det "kjente".  Hva vil det bety for norsk utdanning?  Vil norske studenter strømme til moocsene fordi de er mer kvalifiserende enn våre hjemlige utdanninger?

Dersom dette skjer, vil vi da få den utviklingen som enkelte hevder at vi om 50 år bare vil ha en 10 globale tilbydere av høyere utdanning? Fordi når høyere utdanning leveres over internasjonale portaler, og disse fungerer som standardsettere, og arbeidsgivere foretrekker disse kandidatene blir det vanskelig for de mindre, nasjonale tilbydere å overleve.

Hvordan vil norske studenter og studiesituasjon påvirkes av denne utviklingen? Dersom våre gunstige studiefinansieringsordninger er knyttet til den tradisjonelle utdanningsmodellen og ikke åpner for at vår ungdom kan være heltidsstudenter ved en mooc - vil mooc da bli et valg for norsk ungdom?  Bør vi sidestille fulltidsstudier ved mooc med fulltidsstudier ved campusbasert utdanning?

Til slutt: er det utdanningssystemet vi har bærekraftig? I en verden med endret demografi, med en økende gjennomsnittsalder i befolkningen, og hvor vi lever mye lengre, og av den grunn vil ha et økende behov for helsetjenester har vi råd til den samfunnsmodellen vi har i dag?  Hvor flertallet av landets ungdom er under utdanning og ute av yrkesaktivitet mens de er i sin beste alder. De utdanner seg til de er 25-30, for så å gå ut i ulike permisjoner, fra foreldrepermisjon (som noen mener de skal være ute i i mange år, med økonomisk kompensasjon), sykepermisjoner, etter- og videreutdanningspermisjoner, passe syke pårørende - bare for å nevne noe - og deretter gå av med pensjon når de er 62-65 og spille golf i 30 år.  Tar en et livsløp på 90 år, og baker inn alle disse legitime behovene er det ikke mange år en er i yrkesaktivitet. Er det bærekraftig?  Kan moocene løse dette ved at ungdom kommer seg raskere ut i arbeid og tar moocs i kombinasjon med yrkesaktivitet, og at moocs blir innbakt i yrkeslivet slik at i stedet for å gå ut av yrkeslivet for etter- og videreutdanning kan yrkesaktivitet kombineres med moocs? At moocs gjør det mulig å stå lengre i arbeid?

Dette er elementer som utfordrer den tradisjonelle tenkningen og praksis rundt utdanning.  Hva gjør vi? Hvordan forholder vi oss til dette?


Innspill og synspunkter mottas med takk.


Kilde:
http://www.wired.com/wiredscience/2012/03/ff_aiclass/all/

Wednesday, August 21, 2013

Uten mat og drikke.....

I disse valgtider kappes partiene om å være mest offensive på skolepolitikken. Foran valget 2005 lanserte SV varm mat i skolen som en kampsak, og lyktes med å få gratis frukt og grønt i skolen. De kritiske røstene har ikke uteblitt. Høyre har stått i spissen for en harsellering med denne satsningen og satt lærere opp mot epler, som om dette er to sammenlignbare størrelser. Men skolepartiet Venstre og KrF er ikke mindre nådig.  I Aftenposten i går , og i Dagsavisen 5. januar slår de fast at de vil fjerne denne ordningen. Det er viktigere med gode lærere enn epler.

Det er rart hvordan forskning ignoreres når det passer, og hvordan det til stadighet vises til Finland, uten å se på hva finnene faktisk gjør.  For det første innførte finnene i 1948 gratis varm mat i skolen og bruker 8% av skolebudsjettet på dette under mottoet Investering i læring. I 2009 ble det publisert en studie som viser en klar sammenheng mellom sunn skolemat og læringsutbytte.  Selv Verdensbanken har publisert en studie som viser at skolemat fremmer læring.

Nå kan Høyre og andre som mener at (varm) skolemat er bortkastete penger godt snakke varmt for matpakkens fortreffelighet, og at dette er foreldrenes ansvar.  Men når skolen tar en stadig større andel av barn og unges våkne tilværelse, med dertilhørende behov for mat, og begge foreldre stort sett er yrkesaktive, kan en spørre seg: hva hjelper det med ideologiske kjepphester om resultatene uteblir? Barn kan ikke få med seg varme matpakker, og det å sette seg ned med et skikkelig varmt måtid er noe annet enn å spise en matpakke i full fart. En matpakke som er del av barnas feilernæring i følge overlege og ernæringsekspert Berit Nordstrand. Dersom elevene ikke får tilfredsstilt primærbehov kommer selv verdens beste lærer til kort. Skal vi virkelig få det læringsutbyttet som alle partiene ønsker må vi huske at våre barn og unge ikke er læringsmaskiner. De er hele mennesker med ulike fysiske og psykiske behov. Desuten er varm mat i løpet av en lang skoledag noe elevene selv faktisk etterspør. FUG har vedtatt ett prinsippnotat om skolemat under mottoet at skolemat er viktig for trivsel og læring.

Mottoet om at vi skal bygge verdens beste skole er det ikke vanskelig å slutte seg til. Da må enkeltmennesket settes i sentrum, fremfor systemet.  Enkeltmenneskets (i dette tilfellet elevens) ulike behov må møtes. Vi kan ikke ignorere de grunnleggene trinnene i behovspyramiden, og måle (og kritisere) når resultatene uteblir.  Er norske elever annerledes enn finske?





Kilder:

Finland first with free school meals
http://www.foodfromfinland.com/index.phtml?147_m=1712&s=67

Healthy school meals and educational outcome.
 http://www.wine-economics.org/workingpapers/AAWE_WP53.pdf

Healthy school lunch impacts children´s learning ability http://www.examiner.com/article/healthy-school-lunch-impacts-children-s-learning-ability

School meals around the world http://www.theguardian.com/education/2005/mar/30/schoolmeals.schools1

Prospects for promoting health and
performance by school meals in
Nordic countries http://www.nordforsk.org/files/presentations-education-kick-off-2013/agneta-hornell-presentation


School meals boost education, new report
http://www.afrol.com/articles/34794

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? http://www.dagbladet.no/2011/09/07/nyheter/valg11/politikk/innenriks/sv/18002955/

Høyre-harsellars med Støres skolemat http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2573846.ece

Den norske matpakka er oppskrytt http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8095882

Schoolmeals in Finland. Investment in learning http://www.oph.fi/download/47657_school_meals_in_finland.pdf

Maslows behovspyramide http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide

Setter skolemat på valgkampmenyen http://www.dagsavisen.no/samfunn/setter-skolemat-pa-valg-kampmenyen/

Skolemat viktig for trivsel og læring http://www.fug.no/skolemat-viktig-for-trivsel-og-laering.5281115-152787.html

FUGs prinsippnotat om skolemat og -helse. http://www.fug.no/fugs-prinsippnotat-om-skolemat-og-helse.5246334-144826.html

Gi oss varm skolemat http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Gi-oss-varm-skolemat-6995925.html